Prosjekt åpne data

Abstract

Resultatet av gruppens arbeid viser at Fiskeridirektoratet har mange datasett som kan offentliggjøres. Klassifiseringen av alle våre data vil gjøre det enklere for den enkelte saksbehandler å beslutte å gi ut data, og likebehandling sikres. Videre vil det-te generere ideer til ny forskning og innovasjon.

Fiskeridirektoratets nettside har en del aggregerte datasett, men nettsiden gir ikke en god oversikt over de data vi har, eller beskrivelse av beslutningsgivende prosesser. Datasettene er ikke tilrettelagt som rådata i maskinlesbar form. En oversikt på fiske-ridir.no over alle data vi har, og mer forklaring om beslutningsprosessene, vil gi bru-kerne bedre innsyn i hva Fiskeridirektoratet har av allment tilgjengelige data.

Gjennomgangen av datasettene og forespørsler i innsynsmodulen i websak viser at vi i ganske stor grad etterlever offentleglova, men holder noe mer tilbake enn vi bør fordi vi er usikre på grensene.

Gruppens arbeid viser at Fiskeridirektoratet har god kvalitetssikring av data. Den høye kvalitetsprofilen kan noen ganger hemme oss i å tilgjengeliggjøre data som ikke har behov for skjerming. En av Difis kjepphester er; ”Er det godt nok til å brukes er det godt nok til å legges ut”.

Tilgjengeliggjøring av data medfører risiko for misbruk, og gruppen har etablert NLOD (norsk lisens for offentlige data) for viderebruk av Fiskeridirektoratets data.

Arbeidsgruppen har utarbeidet løsning som gjelder kontrakter og prosedyrer ved utgivelse av sensitive data til forskning. Dette vil sikre direktoratet mot misbruk av våre data, og vil også sikre likebehandling ved utlevering av data til forskning.

Om arbeidsgruppens forslag til videre oppfølging iverksettes og kombineres med til-tak på IT-messig formidling av de etterspurte format, vil Fiskeridirektoratet etterleve kravet i Grunnlovens § 100 om å sikre en åpen, offentlig samtale og dermed bruker-nes muligheter til å bidra demokratisk til innspill i våre beslutningsprosesser.